onsdag 28. april 2010

En sannhet med modifikasjoner

Du vet det utrykket "Det er som å sykle - har du en gang lært det så glemmer du det aldri!"?

Vrøvel og tullball!

I garasjen vår står det en lekker gul doning som sist var brukt i -98, med morkne dekk og behov for mer TLC enn jeg kan mønstre entusiasme for. Så da den store planen om å sykle til jobb i sommer ble klekket ut var veien til XXL kort.

Ingen total markedsundersøkelse, med sammenligning av priser og girsystemer, bremsetyper og sånt tull som ville holdt gubben i ånde i ukesvis. Jeg troppet opp på XXL, pekte på en sykkel som sto linet opp og sa den vil jeg ha - putt en hjelm og skjermer i posen! For sykler kommer nemlig ikke lenger med skjermer og støtte, det er ekstrautstyr!

Så jeg trillet stolt ut en sånn



Vel hjemme igjen må man jo teste vidunderet - jeg har jo flere enn en gang tenkt på å sykle til jobben men kviet meg for de laaange og maaange oppoverbakkene jeg har på vei hjem. For hva kan vel være verre enn å sykle oppover?

Prøv å sykle nedover du! Med skjelvende bein, hjertet i halsen og et dødsgrep om styret var det bare å innse at jeg måtte gå av sykkelen og GÅ ned bakkene. Og vel nede på flatmark så dukket det opp pitte små unger på rosa og blå enda mindre sykler - vinglende frem og tilbake. Etter 10 års pause i syklingen så har jeg ikke kontroll nok på sykkelen til at jeg engang kan sykle utenom de dypeste hullene i asfalten, og de små treåringene har antagelig mer kontroll enn meg der det går fremover i heidundrende fart. Ja, ja, vidundersykkelen har jo demping foran, og bak får egenpolstringen ta støyten *au, au*

Hvem husker at det gikk så f.. fort når man sykler?

Så nå øvelsessykler jeg - kan melde om at jeg kan styre mellom to sølepytter! Og at jeg tror sykling til jobb er innen rekkevidde, i alle fall om det blir litt mindre bratt :)