onsdag 18. februar 2009

Veldig vellykket sammenrasket middag.

Dagens "planlagte" middag ble utsatt til i morgen da vi oppdaget at det ikke var noen paprika i kjøleskapet sånn som jeg trodde. Så da måtte vi snu kjapt på flisa og raske sammen noe annet.

I fryseren hadde vi en pakke laksefileter med chili og ingefærmarinade som jeg satte i ovnen i en ildfast form. Mens dette stekte for seg selv i ovnen, kokte vi naturris, og pælma i en wok det vi hadde av grønnsaker i huset. Det besto da av: en strimlet rødløk, en kinesisk hvitløk, en 3 cm bit ingefær, litt søtpotet i tynne strimler og frosne erter. Dette fikk surre til det ble mykt i litt olje - så slumpet jeg et par, tre spiseskjeer ketjap manis oppi.

Veldig asiatisk inspirert, litt spicy og utrolig vellykket! Det er sikkert godt med nudler til dette sånn som det foreslås på baksiden av de fiskefiletene :)

3 kommentarer:

hagenpahytta sa...

Sånne rot-i-hop (nåja, rot og rot...)-middager blir ofte kjempedeilige :-)

Anonym sa...

Til ”Mannfolkprats” grunnlegger,
og de som leser hans blogg og føler empati for et individ som ikke fortjener å ha ordet mann i sin nærhet.
Jeg og Kvinnen han har skrevet om så lenge, har funnet ut at det er på tide å fortelle vår side av hans fortellinger.. Dette gjør vi ikke for å være onde, men vi føler at alle lesere fortjener å få litt informasjon fra den andre siden. Jeg har også valgt å legge denne historien ut på mange av hans lesere/fans sine blogger, slik at de også får lese en annen historie enn hva som er gitt på ”mannfolkprat”.( Sannsynligheten for at han vil slette dette innlegget er stort)


Nå har jeg i lest litt av det du skriver. Og en ting skal du ha, du har ordene i din makt. Med tanke på din mediebakgrunn så ville alt annet vært svært så rart. Det jeg savner i dine flotte innlegg er: Hvor er biten av selvransakelse? hvor er forståelsen for den kvinnen som forlot deg?(Og her kan man faktisk legge til KVINNENE). Det er allment kjent i den ”bygda” du bor i at damene du har hatt kontakt med over tid, har fått føle din sjalue vrede og behov for kontroll. De fleste (rettelse ALLE) har stukket, men du har klart å bli venn med de i etterkant. For da er du ikke farlig mer.. du er jo en venn. De damene har trofast hold munn, for man taler ikke stygt og bak ryggen på venner. Jeg ser hva du prøver på, men her hjemme blant folk sier du ingenting. For det er farlig, her kjenner alle deg, du er kjent vet du. Og det er i ordets rette forstand. Så kjent at alle sa når du fikk denne kvinnen til å flytte til deg. ”Huff håper dette går bra!”. Flere venner som er menn tenkte at de skulle si noe til henne, men de var redd for at det skulle bli oppfattet som om de la inn et billig sjekketrikks. Dette vet kvinnen i dag, og mange av de mennene sier at hvis du får flere kvinner til å flytte inn i din ”varme kjærlighet” så kommer de til å si ifra. Jeg skal vise alle jeg kjenner denne siden. For dette er en virkelighetens verden beskrevet av et individ som lider, og det er meget sårt å se deg lide. For du kan gjøre noe med dette, men du må ha en liten bit av erkjennelse om hvor problemet ligger.
Du snakker som om jeg og min kjæreste har hemmeligheter, det har vi ikke. Jeg har sett meldingene som er skrevet, og ja jeg har sett meldingene om sex. Men jeg er en mann som vet hvilken innvirkning individer som du har på kvinner. Det er en lang prosses for de kvinnene å komme seg ut av skyggene av dårlig selvtillit og selvbebreidelse. Dette har jeg forståelse for, noe som du aldri kommer til å få. Du sier du er ferdig med henne, selv om du ringte i 02 tiden på natten (for to netter siden). Vi sitter i lag å ser på meldingene og anropsloggen.
Du nevner og at vi sniker, eller jeg sniker meg vekk når jeg ser deg. Er dette en beskrivelse av at jeg er redd deg? Jeg har ingen grunn til å være redd et individ som er så stor som deg. Ja jeg så deg, jeg sa til henne at jeg ikke klarer å møte en som deg i dag, da mitt yrke er å treffe slike som deg flere ganger i året. Når jeg jobber er jeg profesjonell, og klarer å forholde meg til det. Men du har skadet de jeg er mest glade i, og jeg er ikke sikker på om jeg bli irrasjonell i forhold til deg. Jeg har en kvinne som er usikker på reaksjonene til menn. Det er to barn, spesielt den minste som har hatt mareritt, og ikke tålte at jeg og mammaen lekte og kilte hverandre. Han ble redd. Tror du det er uten grunn at minstemann ble så sint i barnehagen, og trodde at det var slik man hadde samspill med andre barn. Jeg kunne selvsagt listet opp med forskningsbasert materiale på akkurat dette tema, men jeg føler det er unyttig til et individ som må jobbe meget hardt for å bli mann. Du har til og med truet kvinnen (over telefonen, full) med å komme hjem å gjøre ”ting” med minstemann som voksne ikke skal gjøre med barn. Hun ble sjokket, redd og ringte deretter etter hjelp. Lurer litt på hva man kaller et individ som ikke har empati, eller klarer å se situasjonen fra andre perspektiver en sitt eget. Individet velger isteden å søke til en blogg hvor det er noen vesentlige faktorer i bildet. Her inne er det ingen som kjenner individet, og det resulterer i at her kan man skrive hvordan sin egen forskrudde virkelighetsverden er, uten å bli tatt for det. Det eneste som skjer er at den kvinnen som du så hårdnakket påstår at du er så glad i, blir tråkket yterligere ned. Du påstår at det er kvinnen som har løst opp familien. Det er vel ingenting som er mer feil en det. Jeg synes nå at du skulle tenkt på dette da du tiltet slik at hun måtte gi vekk hunden sin. Husker du den gangen du holdt hunden oppetter veggen, kun etter strupe halsebåndet. Verdens snilleste og ydmyke hund som selvsagt ikke gjorde noe annet enn å lukke øynene.. (til og med hunden er skeptisk til menn i dag) det var selvsagt kvinnen som måtte forklare ungene sine hvordan hun ikke orket jobb og hund…måtte skjule sannheten fra dem. Hun ville spare hunden. Du skulle tenkt på om det var hun som løste opp familien da du hold henne våken natt etter natt, til at hun var så sliten at hun begynte å gjøre feil på jobb. Selvsagt så holdt du rundt henne da, og sa med kjærlig ord ”denne jobben er nok ikke bra for deg”. I ettertid har du påstander om at jeg la bøker med tema barneoppdragelse på hennes bord. Det har jeg aldri gjort, men hun har kjøpt noen selv før vi ble sammen, da hun var så nedkjørt av psykisk terror at hun hadde mistet troen på seg selv som mor og følte at hun måtte lese seg opp på emnet. Jeg registrerer at din virkelighet er langt fra andre sin virkelighet. Vi er mange som også har opplevd deg når du er full, siklende full, dritings er vel det allmenne ordet på det. Til og med her la du ansvaret på kvinnen, hun måtte passe på hvor mye du drakk. Dette ble en viktig oppgave for henne, da hun ikke visste hva som kom når dere var hjemme etter en slik vellykket fest. Rart hvordan du ikke tenkte på at kanskje hun hadde lyst til å ha det litt moro. Ikke passe på deg! Men det måtte hun.. for seg og barna. Til og med når du var på fest så klarte du å ringe hjem til kvinnen å skape angst hos henne. Jeg må bare ta av meg hatten for deg, du er virkelig god i dette.
Her om dagen kom kjæresten min hjem. Hun smilte, hun hadde lenge planlagt å hente de siste tingene hos deg. Bare ikke alene uten støtte fra noen. Hun ville ikke ha med meg, da hun visste det ville bli beklemt og trykkende nok. Det hjalp ikke at jeg sa at det går sikkert bra. Så kom eldste datteren på besøk (hun skal forresten flytte til oss til sommeren). Hun ble, om noe motvillig, med mammaen sin for å hente de siste tingene. Det hører med til historien at det var datteren med hjelp fra en tidligere arbeidskollega som fikk kvinnen til å ta avgjørelsen om å komme seg vekk fra deg. For sin og barna sin del. Kvinnen fortalte meg og at endelig hadde du tatt avgjørelsen om at du skulle flytte, men det var selvsagt en underlig og tragisk historie her og. Du skulle flytte til Oslo, eller til der hvor kvinnens familie bor. Vi tre satt den kvelden å undret oss over hva du ville med dette stuntet. Kvinnen har selvsagt fortalt til sin familie denne historien, og du kan nok selv forestille deg hva de vil tenke når de får høre om dette.

Vi sitter her nå å leser det jeg har skrevet, og vi synes at dette ble veldig mørkt om deg, men slik er det. Og vi er enige om at dere har hatt flotte stunder i lag, både sosialt og seksuelt. Det prøver jeg å fortelle henne, men jeg minner henne og på at det er ikke hennes feil.
På tross av alt som er skjedd så kan jeg ikke la være å føle med dette individet, for han har også sin tragiske og sanne historie.. Mange har vært i hans sko, men har med stor vellykkethet fått orden på sitt følelsesliv og psyke. Det er trist å se at ett individ bruker sin fortid til å utføre urett i nåtid.
Hvis det er slik som han sier at han ikke tåler alkohol, burde han, som det opphøyede individ han påberoper seg å være, slutte å drikke. Noe han påstår at han har gjort.. men bygda er gjennomsiktig..

Dette er det første og siste innlegget fra meg, kvinnens samboer. Jeg kommer ikke til å kommentere innlegget i ettertid.

Anonym sa...

det jeg var ute etter, takk