Skeptisk.

Helseministeren får så øra flagrer på diverse blogger i disse dager. Han har nemlig ringt Snåsamannen for å få hjelp til kolikkbarnet sitt da ungen var liten. Bloggene veksler mellom å kreve hans avgang og å forsøke å forstå hvorfor han sier dette.

Jeg er egentlig ikke så veldig opprørt over helseministeren, jeg blir egentlig mer opprørt når venninnegjengen er samlet og en av dem i dyp kjærlighetssorg har gått til en spådame for å få råd og veiledning. Eller når en av dem som er plaget med nakke og skuldre, har vært til ti alternative behandlinger hos noen som fant ut hvilken medisin som skulle hjelpe ved å be vedkommenede løfte armene og holde diverse stoffer foran. Når armene synker har man funnet rette stoffet - 600 kr og et par flasker med blått vann havner i kjøleskapet som medisin.

Da blir jeg opprørt, - litt fordi jeg føler at folk jeg liker blir lurt - og mest fordi at skeptikeren i meg ikke forstår hvordan disse rasjonelle, velutdannede og reflekterte menneskene kan tro på dette.
Jeg blir stadig like overrasket og paff over hvor mange det er som tror på dette med helbredelse, utvannet medisin og muligheten for å spå om fremtiden.
Det burde sikkert ikke være overraskende, siden det er så mange religiøse mennesker, kan man tro på noe overnaturlig guddommelig, så er vel ikke avstanden til å tro på at man kan lese sin sjebne i stjernene så veldig lang?

Hvor vil jeg med dette da? Hmm..si det?

Kanskje bare konkludere med at jeg ikke tror? Jeg tror ikke man havner i himmelen eller i helvete når man dør, jeg tror man dauer. Jeg tror ikke man kan lese sjebnen i stjernene, eller hånden, i en kortstokk eller på telefon. Jeg tror ikke noen kan helbrede ved å tenke på deg, holde hendene sine over deg, eller ved å gi deg medisin der virkestoffene har vært i nærheten av medisinen.

Men helseministeren er altså ikke alene om å tro på dette, selv om jeg trodde skeptikerne som meg var i overtall :)