Rhodos gamleby

Det tok lengre tid enn jeg trodde å få på plass hele reisebeskrivelsen fra Rhodos - men her kommer siste del tenker jeg.

Som jeg sikkert har skrevet om før var litt av årsaken til at jeg valgte Rhodos by at den både har en moderne del som kan dekke behovet for sjopping (ja jeg vet - damer!), og en gammel bydel som gir deg massevis av severdigheter.

Første kvelden rotet jeg lenge med å finne frem, men det var uten kart i hånden. Jeg er glad i å ha kart når jeg er på nye steder selv om jeg faktisk har retningssans og finner veien stort sett uten problem.
Selve gamlebyen er omgitt av en stor bymur og har en vollgrav rundt - veldig kult og den er tilplantet og har tursti sånn at man kan rusle rundt i selve vollgraven.




Byen er en middelalderby og er godt bevart, restaurert og tatt vare på. Det bor fortsatt folk i de gamle husene og det drives butikker i eldgamle murrom inne i trange smug. Stormesterpalasset og riddergaten der de ulike ridderordnene hadde sine tilholdsted er imponerende. Der er det ikke spart på plassen som i resten av de trange gatene.



Jeg besøkte arkeologisk museum en ettermiddag og vandret rundt fasinert over statuer, biter av søyler krukker, smykker og annet som er gravd opp rundt på øya. Og ikke minst var jeg betatt av å stå i store haller der du nesten ser langbordet fylt opp med mat og riddere sittende med sverdet og rustningen i nærheten.


Over alt er bakken dekket med de mest fantastiske mosaikker - de fleste besatt av småstein som sikkert kommer fra den lokale stranda for den er nesten steinfri. Utrolig flott og kanskje et bevis på at man i gamle tider brukte mer tid og energi på det man gjorde? Aviser, TV, internett og alt dette vi skal ha med oss er kanskje erstatningen for kveldenes puslearbeid med å legge mosaikk i middelalderen?


Gatelivet er livlig i Rhodos by, og på turistgatene handles det livlig i mer eller mindre autentiske souvenirer, fargerik nipsnaps, sandaler, badedyr og alt turister kan tenkes å trenge.



Løfter du blikket litt fra gatenivået og ser på husene så er det en utrolig mengde gamle fasinerende hus, de trange gatene gir litt skygge for den sterke sola og selv om det kryr av mennesker her på kveldstid så er stemningen rolig. De festglade holder kanskje til i den nye bydelen?

Går man litt ut av strømmen og roter seg litt mellom husveggene så ser man hoteller inni disse små husene (der har jeg lyst til å bo en gang!) og det roer seg ned med turister. Folk sitter på gaten og snakker med naboen om livet og ingenting. Grekerne lever mye av tiden sin på trammen tror jeg, og det lille jeg ser av greske hjem via åpne dører og vinduer så har de ikke så mye saker og greier som fyller opp vår hjemlige hus. Og jammen tror jeg ikke de er minst like lykkelige som oss som har store hus fylt til randen med ting :)




Kunne sikkert brukt mange flere dager bare for å utforske gamlebyen, men et inntrykk sitter spesielt godt igjen og det var å gå gjennom byen, ut gjennom porten i bymuren og ut på broen over vollgraven mens en gatemusikant spilte sekkepipe inne i byporten. Mørket var i ferd med å senke seg og jeg kjente gåsehud på armene over det fantastiske lyset, deilig varm kveldsluft, historien som sitter i veggene på dette stedet og den spesielle musikken som gav gjenklang i murene.

Og jeg fikk besøkt en høyt anbefalt restaurant som var akkurat like spesiell som jeg hadde hørt - riktig god mat hadde de også og måltidet er av de jeg husker godt fra turen.

Mandala heter stedet og anbefales på det varmeste.



Kan absolutt tenke meg å dra tilbake til Rhodos, er på langt nær ferdig med å utforske byen :) Kanskje til neste år?

Vakre Lindos.

Lindos er en av de mange postkortbyene som fins i Hellas – jeg hadde ikke noe spesielt forhold til dette stedet før jeg dro til Rhodos, men bestemte meg for å være med på tur dit.

Og for et sted! Det ligger i åssiden ved en vakker bukt, og er hvitkalket som vi ser på bilder fra Hellas.

Selve byen har så smale gater at det ikke er mulig med motorisert trafikk i bygatene, så bussen stoppet oppe ved hovedveien der det gikk gratis småbusser ned til byen.

I selve byen går trafikken på sånne:

Veldig forståelig for man kan nesten ta i veggen på begge siden av gatene når man står midt i. Første post på programmet var en tur opp til Akropolisen. Mange trappetrinn å klatre og stien opp er rimelig blankpolert, det var en høydare da en av damene i høyhælte stroppesandaler klagde til guiden over at det var glatt. Jeg er nok litt skadefro og ondskapsfull som ikke syntes synd på henne, men hvem i himmelens navn drar på sightseeing i pensko? Hvis du aldri har dratt på sånt før, så er første bud å ha gode sko.

 

Guiden vår på denne turen var innfødt på Rhodos og hele turen fortalte og forklarte han om levemåte og hva vi så på veien til Lindos. Han fortalte også historien bak akropolisen, og historien til Lindos by.

Det var en heit dag så klatreturen oppover var en svett affære, men absolutt verdt det. Utrolig å se hva mennesker har bygd opp gjennom tidene – og ikke minst til ære for gudene.

Oppe på akropolisen var det rehabilitering underveis – da jeg var på Kreta og så Knossos syntes jeg det var helligbrøde det de hadde gjort med ruinene. Men på Lindos var det gjort med respekt, og som guiden sa – den er ikke bygget på en gang, til alle tider har den vært påbygd og renovert. Det er sånn den har vokst frem gjennom tidene, og da er det egentlig naturlig at man bygger opp og vedlikeholder sånn at stedet bevares for fremtiden.

Etter den varme turen oppover var det godt å komme inn i de skyggefulle gatene igjen, kunne sikkert gått rundt her med kameraet i timevis, men varmen jaget meg inn på en liten kafe for en iskrem og litt drikke :)

De flotte mosaikkgulvene du ser her gikk igjen over alt i hele byen, de er lagd av små runde stein som kommer fra strendene på øya.

Tiden gikk dessverre alt for fort i Lindos, så etter litt spasering rundt i de nærmeste gatene var det på tide å sette snuten hjemover til Rhodos by.

Jeg avslutter denne bloggposten med noen bilder fra de flotte smale gatene, er du på Rhodos – så dra til Lindos, men ha god tid :)

Flere bilder fra Lindos har jeg på flickr.

Petaloudes

Etter noen dager med sol, strandliv og utforskning av gamlebyen, så var jeg med på tur til sommerfugldalen Petaloudes.

Stedet er en ravine med en bekk i bunnen som er tilholdsted for millioner av sommerfugler, de sitter tett i tett oppover den lille dalen. Hvor mye utbytte man får av guidede turer er avhengig av hvor god guiden er og dessverre var nok ikke guiden vår den mest erfarne. På turen stoppet vi på et sted som het de 7 kilder, der man kunne se noen av de naturlige kildene som fins på Rhodos og som gjør at øya er godt forsynt med ferskvann. Det stoppet var helt bortkastet etter min mening og to mye av tiden vekk fra selve sommerfugldalen som var det jeg hadde mest lyst til å se.

Det er bygd gangstier i ravinen og vi klatret friskt oppover mens jeg tok bilder. Siden vi hadde bare en time til rådighet så ble det rett og slett ikke tid til så mye bilder som jeg kunne tenkt meg. Men selve dalen var utrolig stilig, lå i lett skygge pga de høye kantene, mens vannet klukket nedover. Og trærne som er årsaken til at så mange sommerfugler holder til her luktet røkelse, og minner om greskortodokse kirker.

Det var få av bildene der man kan se klyngene av sommerfugler som ble noe spesielt gode (jeg har meldt meg på fotokurs så vi får se om “hitraten” min på fotografering kan bli litt høyere *fnis*)

Nå nevnte ikke guiden noe om navnet på sommerfuglene eller hva trærne de holder til på heter, men i følge Wikipedia heter de noe sånt som Euplagia quadripunctaria rhodosensis, eller Jersey tigermøll. Og trærene med den nydelige duften er Liquidambar orientalis – som jeg aldri har hørt om før tror jeg.

Kan anbefale å ta turen til Petaloudes om du ønsker å ta litt bilder, men sørg for å ha tid til rådighet. Kostet vel 5 euro å komme inn i parken, eller rundt der en plass.

Turen jeg var med på gikk med buss og hvis man har en erfaren guide så er buss en god måte å få sett mer av øya man er på.  Man kjører innom landsbyer og forskjellige naturområder, og der guidene er flinke til å fortelle får du et godt innblikk i hvordan man lever. Egentlig mye mer enn om man tar seg frem på egenhånd. Det er første gang jeg har vært med på guidede turer der jeg syns beregnet tid har vært alt for knapp, noe jeg mistenker skyldes at man legger inn stopp for å fremme lokalt næringsliv her og der som ikke har mye med målet for utflukten å gjøre.

På neste utflukt var guiden født og oppvokst på Rhodos, og utbyttet av turen mye bedre. Men det får bli neste post :)

Tur – retur Rhodos i august

Jeg hadde lang sommerferie i år, en hel måned sammenhengende og sånn som været var i Trondheim i vår og på tidlig sommer så var det en briljant ide å booke litt sol og varme.

Rhodos var i lange tider ett av nordmenns favorittchartermål og fra gammelt av henger vel “charter” karakteristikken godt i. Men ut fra omtaler i diverse aviser og reiseguider, så har stedet fått en liten oppsving i rykte etter at man har pusset opp og shinet litt etter mange år med turisme.

Så da jeg skulle booke tur sto valget mellom Kos og Rhodos, og jeg valgte Rhodos fordi jeg da kunne bo i byen – noe som viste seg å være et godt valg!

Booket reise gjennom Ving – jeg er fortsatt veldig lat når jeg reiser alene, jeg vil ha et bra hotell, det skal være nært by og strand og jeg vil bli bragt rett til døren på hotellet uten å stresse.

Hotellet var riktig fint, og hadde en meget bra plassering – hotel Kipriotis. Å reise på ettermiddagen har sine fordeler – man slipper å stå grytidlig opp, men på den andre siden så kommer man frem midt på natten og det er ikke riktig så morsom.

All kaffen på flyet gjorde at jeg var lys våken da jeg kom meg inn på hotellrommet, måtte et par ganer ned i resepsjonen for å få en nøkkel som virket, men betjeningen var både hyggelig og hjelpsom (og et par av dem snakket skandinavisk).

Var veldig fornøyd med rommet, men hadde bestilt med "begrenset havutsikt” – noe som slett ikke var verdt pengene.

Første morgenen sporet jeg opp Vingvertene slik at jeg fikk booket utfluktene jeg hadde tenkt meg, etter lite søvn om natten så orket jeg dessverre ikke en guidet vandring i Rhodos by samme dag. Men det er da minst like spennende å vandre på egenhånd :)

Temperaturen lå på rundt 30 grader denne uka, men det blåste en deilig vind som gjør at det ikke virker så hett. Stranden nedenfor hotellet var delvis rullesteiner og delvis sand, og hadde solstol og parasoller til leie (skal jeg slappe av på stranda så er jeg happy for det ;)). Hadde aldri tenkt på det før, men alle solstolene var vendt bort fra havet for å være rettet mot sola og det var veldig underlig – tror aldri jeg har sett det før, men man kunne snu stolene utpå dagen og fortsatt får sol på kroppen.

Etter noen timer på stranda, en svømmetur i bassenget (det var litt mye bølger for meg i havet de første dagene) var det på tide å rote litt rundt i byen og se om jeg fant frem til den gamle bydelen og klarte å finne noe å spise.

Rhodos by består av en ny bydel der man finner massevis av hoteller, barer, restauranter og turistsjapper. Men det er også mulig å handle andre ting, mange av de store internasjonale kleskjedene har butikker her og merkebutikkene ligger tett. Jeg fant et par Starbucks og sjelden har vel en frappuchino espresso smakt så godt som i 30 grader. Med kartet i hånden så gikk jeg på oppdagelsesferd og fant veien til den gamle bydelen. Det var et fantastisk sted og jeg tror nesten jeg må ha en egen bloggpost bare om det!

Når solen begynte å gå ned hadde jeg funnet meg et sted å spise, Rustico het det inne i gamlebyen. Riktig god mat – jeg spiste taziki og kleftiko, med rødvin til og  med en liten bris rundt omrking når mørket senker seg er det himmelen på jord å bare sitte å nye øyeblikket!

Flere bilder fins på flickr.