En sannhet med modifikasjoner

Du vet det utrykket "Det er som å sykle - har du en gang lært det så glemmer du det aldri!"?

Vrøvel og tullball!

I garasjen vår står det en lekker gul doning som sist var brukt i -98, med morkne dekk og behov for mer TLC enn jeg kan mønstre entusiasme for. Så da den store planen om å sykle til jobb i sommer ble klekket ut var veien til XXL kort.

Ingen total markedsundersøkelse, med sammenligning av priser og girsystemer, bremsetyper og sånt tull som ville holdt gubben i ånde i ukesvis. Jeg troppet opp på XXL, pekte på en sykkel som sto linet opp og sa den vil jeg ha - putt en hjelm og skjermer i posen! For sykler kommer nemlig ikke lenger med skjermer og støtte, det er ekstrautstyr!

Så jeg trillet stolt ut en sånn

Vel hjemme igjen må man jo teste vidunderet - jeg har jo flere enn en gang tenkt på å sykle til jobben men kviet meg for de laaange og maaange oppoverbakkene jeg har på vei hjem. For hva kan vel være verre enn å sykle oppover?

Prøv å sykle nedover du! Med skjelvende bein, hjertet i halsen og et dødsgrep om styret var det bare å innse at jeg måtte gå av sykkelen og GÅ ned bakkene. Og vel nede på flatmark så dukket det opp pitte små unger på rosa og blå enda mindre sykler - vinglende frem og tilbake. Etter 10 års pause i syklingen så har jeg ikke kontroll nok på sykkelen til at jeg engang kan sykle utenom de dypeste hullene i asfalten, og de små treåringene har antagelig mer kontroll enn meg der det går fremover i heidundrende fart. Ja, ja, vidundersykkelen har jo demping foran, og bak får egenpolstringen ta støyten *au, au*

Hvem husker at det gikk så f.. fort når man sykler?

Så nå øvelsessykler jeg - kan melde om at jeg kan styre mellom to sølepytter! Og at jeg tror sykling til jobb er innen rekkevidde, i alle fall om det blir litt mindre bratt :)

Ikke akkurat shabby chic ...

Vi har begynt jakten... den o'store jakten på ny sofa... I heimen befinner det seg nemlig en IKEA sofa - den ble bestilt på postordre før IKEA åpnet varehus her i byen og da den ble levert så var den nok litt større enn vi hadde sett for oss. At den ble levert med plastkopper til å ha de fine og praktiske hjulene på beina i, var også en overraskelse. Men årsaken til det kom jo frem fort... uten plastkoppene ville parketten hatt dype hjulspor...

Vi ble også litt overrasket da det etter kort tid knaket faretruende i beina på sofaen og de nesten knakk... men med omsorgsfull behandling har uvesenet gjort tjeneste i 10 år. Nå er armlenene slitt, putene får aldri tilbake sin opprinnelige fasong (hvem putter _dun_ i en sofa???) og vi har ikke hatt putene i riktig vei annet enn når det er besøk her fordi den er for dyp til å sitte i på minst 7 år.

Nå skal vi ha ny og innledende runde er begynt med en rundtur på en del av byens møbelbutikker. Noen alternativer dukket opp, men hvorfor i alle dager er det så mange utstillingsmodeller i hvitt skinn for tiden? Det er jo forferdelig stygt og upraktisk? Siden jeg syns shabby chic er fint å se på, men ikke er helt meg så er det i alle fall helt sikkert at hvit sofa skal ikke jeg ha...

En trøst er det at at vi omtrent rygget ut av en av byens mer eksklusive møbelforretninger etter å ha sett en sofa med gråsvart glinsende stoff med store skarprosa blomster... resten av sofaene så dårlig sydd ut...dessuten rett og slett uintressante. Fortsettelse følger sikkert...

Vel, jeg har blitt utfordret av Nostalgia til å fortelle sju sannheter om meg selv. Vi får prøve :)

1. Jeg har ikke ett eneste hull i tennene, selv om jeg har kommet meg opp til den anstendige alder av 36 år.

2. Jeg skreller appelsiner 2 ganger... først tar jeg bort det gule skallet med en kniv, så skreller jeg bort det hvite med fingrene... ineffektivt ja... men ellers blir det ikke 'riktig'.

3. Jeg er hagegal og liker alt som vokser og gror... men en blomst kan jeg ikke like - begonia... de bladene gir meg en ekkel følelse og blomstene ser kunstig ut ... usj!

4. Min søster holdt på å skremme livet av meg da vi var små. Hun lånte et reveskinn med hode og det hele hos en venninne i nabolaget - ringte på døren hos oss og da jeg åpnet døra stakk hun inn hånda med skinnet på og ristet på det som om det var i live... kan fortsatt kjenne hvor redd jeg ble... ;D

5. Det kjedeligste husarbeidet som finnes er å vaske kopper... og det mest utakknemlige... har man akkurat vært flink og fått unna oppvasken så rekker man bare å snu seg før det er mer å vaske opp.

6. I fjor begynte jeg juleforberedelsene i august - september... med å sy nisser. Nei,  det er ikke tidlig!!!!!! Jeg venter på julebladene mine fra jeg begynner å tømme blomsterpotter på høstparten :D

7. Jeg fordrar ikke å snakke i telefonen... men likevel har jeg jobbet som telefonselger... det var python. Og jeg har sittet i sentralbord... som var veldig hyggelig stort sett :)

Nå er vel leken sånn at jeg skal finne noen å utfordre... men det må jeg tenke litt på hvem skal være... !