Rhodos gamleby

Det tok lengre tid enn jeg trodde å få på plass hele reisebeskrivelsen fra Rhodos - men her kommer siste del tenker jeg.

Som jeg sikkert har skrevet om før var litt av årsaken til at jeg valgte Rhodos by at den både har en moderne del som kan dekke behovet for sjopping (ja jeg vet - damer!), og en gammel bydel som gir deg massevis av severdigheter.

Første kvelden rotet jeg lenge med å finne frem, men det var uten kart i hånden. Jeg er glad i å ha kart når jeg er på nye steder selv om jeg faktisk har retningssans og finner veien stort sett uten problem.
Selve gamlebyen er omgitt av en stor bymur og har en vollgrav rundt - veldig kult og den er tilplantet og har tursti sånn at man kan rusle rundt i selve vollgraven.




Byen er en middelalderby og er godt bevart, restaurert og tatt vare på. Det bor fortsatt folk i de gamle husene og det drives butikker i eldgamle murrom inne i trange smug. Stormesterpalasset og riddergaten der de ulike ridderordnene hadde sine tilholdsted er imponerende. Der er det ikke spart på plassen som i resten av de trange gatene.



Jeg besøkte arkeologisk museum en ettermiddag og vandret rundt fasinert over statuer, biter av søyler krukker, smykker og annet som er gravd opp rundt på øya. Og ikke minst var jeg betatt av å stå i store haller der du nesten ser langbordet fylt opp med mat og riddere sittende med sverdet og rustningen i nærheten.


Over alt er bakken dekket med de mest fantastiske mosaikker - de fleste besatt av småstein som sikkert kommer fra den lokale stranda for den er nesten steinfri. Utrolig flott og kanskje et bevis på at man i gamle tider brukte mer tid og energi på det man gjorde? Aviser, TV, internett og alt dette vi skal ha med oss er kanskje erstatningen for kveldenes puslearbeid med å legge mosaikk i middelalderen?


Gatelivet er livlig i Rhodos by, og på turistgatene handles det livlig i mer eller mindre autentiske souvenirer, fargerik nipsnaps, sandaler, badedyr og alt turister kan tenkes å trenge.



Løfter du blikket litt fra gatenivået og ser på husene så er det en utrolig mengde gamle fasinerende hus, de trange gatene gir litt skygge for den sterke sola og selv om det kryr av mennesker her på kveldstid så er stemningen rolig. De festglade holder kanskje til i den nye bydelen?

Går man litt ut av strømmen og roter seg litt mellom husveggene så ser man hoteller inni disse små husene (der har jeg lyst til å bo en gang!) og det roer seg ned med turister. Folk sitter på gaten og snakker med naboen om livet og ingenting. Grekerne lever mye av tiden sin på trammen tror jeg, og det lille jeg ser av greske hjem via åpne dører og vinduer så har de ikke så mye saker og greier som fyller opp vår hjemlige hus. Og jammen tror jeg ikke de er minst like lykkelige som oss som har store hus fylt til randen med ting :)




Kunne sikkert brukt mange flere dager bare for å utforske gamlebyen, men et inntrykk sitter spesielt godt igjen og det var å gå gjennom byen, ut gjennom porten i bymuren og ut på broen over vollgraven mens en gatemusikant spilte sekkepipe inne i byporten. Mørket var i ferd med å senke seg og jeg kjente gåsehud på armene over det fantastiske lyset, deilig varm kveldsluft, historien som sitter i veggene på dette stedet og den spesielle musikken som gav gjenklang i murene.

Og jeg fikk besøkt en høyt anbefalt restaurant som var akkurat like spesiell som jeg hadde hørt - riktig god mat hadde de også og måltidet er av de jeg husker godt fra turen.

Mandala heter stedet og anbefales på det varmeste.



Kan absolutt tenke meg å dra tilbake til Rhodos, er på langt nær ferdig med å utforske byen :) Kanskje til neste år?

Vakre Lindos.

Lindos er en av de mange postkortbyene som fins i Hellas – jeg hadde ikke noe spesielt forhold til dette stedet før jeg dro til Rhodos, men bestemte meg for å være med på tur dit.

Og for et sted! Det ligger i åssiden ved en vakker bukt, og er hvitkalket som vi ser på bilder fra Hellas.

Selve byen har så smale gater at det ikke er mulig med motorisert trafikk i bygatene, så bussen stoppet oppe ved hovedveien der det gikk gratis småbusser ned til byen.

I selve byen går trafikken på sånne:

Veldig forståelig for man kan nesten ta i veggen på begge siden av gatene når man står midt i. Første post på programmet var en tur opp til Akropolisen. Mange trappetrinn å klatre og stien opp er rimelig blankpolert, det var en høydare da en av damene i høyhælte stroppesandaler klagde til guiden over at det var glatt. Jeg er nok litt skadefro og ondskapsfull som ikke syntes synd på henne, men hvem i himmelens navn drar på sightseeing i pensko? Hvis du aldri har dratt på sånt før, så er første bud å ha gode sko.

 

Guiden vår på denne turen var innfødt på Rhodos og hele turen fortalte og forklarte han om levemåte og hva vi så på veien til Lindos. Han fortalte også historien bak akropolisen, og historien til Lindos by.

Det var en heit dag så klatreturen oppover var en svett affære, men absolutt verdt det. Utrolig å se hva mennesker har bygd opp gjennom tidene – og ikke minst til ære for gudene.

Oppe på akropolisen var det rehabilitering underveis – da jeg var på Kreta og så Knossos syntes jeg det var helligbrøde det de hadde gjort med ruinene. Men på Lindos var det gjort med respekt, og som guiden sa – den er ikke bygget på en gang, til alle tider har den vært påbygd og renovert. Det er sånn den har vokst frem gjennom tidene, og da er det egentlig naturlig at man bygger opp og vedlikeholder sånn at stedet bevares for fremtiden.

Etter den varme turen oppover var det godt å komme inn i de skyggefulle gatene igjen, kunne sikkert gått rundt her med kameraet i timevis, men varmen jaget meg inn på en liten kafe for en iskrem og litt drikke :)

De flotte mosaikkgulvene du ser her gikk igjen over alt i hele byen, de er lagd av små runde stein som kommer fra strendene på øya.

Tiden gikk dessverre alt for fort i Lindos, så etter litt spasering rundt i de nærmeste gatene var det på tide å sette snuten hjemover til Rhodos by.

Jeg avslutter denne bloggposten med noen bilder fra de flotte smale gatene, er du på Rhodos – så dra til Lindos, men ha god tid :)

Flere bilder fra Lindos har jeg på flickr.

Petaloudes

Etter noen dager med sol, strandliv og utforskning av gamlebyen, så var jeg med på tur til sommerfugldalen Petaloudes.

Stedet er en ravine med en bekk i bunnen som er tilholdsted for millioner av sommerfugler, de sitter tett i tett oppover den lille dalen. Hvor mye utbytte man får av guidede turer er avhengig av hvor god guiden er og dessverre var nok ikke guiden vår den mest erfarne. På turen stoppet vi på et sted som het de 7 kilder, der man kunne se noen av de naturlige kildene som fins på Rhodos og som gjør at øya er godt forsynt med ferskvann. Det stoppet var helt bortkastet etter min mening og to mye av tiden vekk fra selve sommerfugldalen som var det jeg hadde mest lyst til å se.

Det er bygd gangstier i ravinen og vi klatret friskt oppover mens jeg tok bilder. Siden vi hadde bare en time til rådighet så ble det rett og slett ikke tid til så mye bilder som jeg kunne tenkt meg. Men selve dalen var utrolig stilig, lå i lett skygge pga de høye kantene, mens vannet klukket nedover. Og trærne som er årsaken til at så mange sommerfugler holder til her luktet røkelse, og minner om greskortodokse kirker.

Det var få av bildene der man kan se klyngene av sommerfugler som ble noe spesielt gode (jeg har meldt meg på fotokurs så vi får se om “hitraten” min på fotografering kan bli litt høyere *fnis*)

Nå nevnte ikke guiden noe om navnet på sommerfuglene eller hva trærne de holder til på heter, men i følge Wikipedia heter de noe sånt som Euplagia quadripunctaria rhodosensis, eller Jersey tigermøll. Og trærene med den nydelige duften er Liquidambar orientalis – som jeg aldri har hørt om før tror jeg.

Kan anbefale å ta turen til Petaloudes om du ønsker å ta litt bilder, men sørg for å ha tid til rådighet. Kostet vel 5 euro å komme inn i parken, eller rundt der en plass.

Turen jeg var med på gikk med buss og hvis man har en erfaren guide så er buss en god måte å få sett mer av øya man er på.  Man kjører innom landsbyer og forskjellige naturområder, og der guidene er flinke til å fortelle får du et godt innblikk i hvordan man lever. Egentlig mye mer enn om man tar seg frem på egenhånd. Det er første gang jeg har vært med på guidede turer der jeg syns beregnet tid har vært alt for knapp, noe jeg mistenker skyldes at man legger inn stopp for å fremme lokalt næringsliv her og der som ikke har mye med målet for utflukten å gjøre.

På neste utflukt var guiden født og oppvokst på Rhodos, og utbyttet av turen mye bedre. Men det får bli neste post :)

Tur – retur Rhodos i august

Jeg hadde lang sommerferie i år, en hel måned sammenhengende og sånn som været var i Trondheim i vår og på tidlig sommer så var det en briljant ide å booke litt sol og varme.

Rhodos var i lange tider ett av nordmenns favorittchartermål og fra gammelt av henger vel “charter” karakteristikken godt i. Men ut fra omtaler i diverse aviser og reiseguider, så har stedet fått en liten oppsving i rykte etter at man har pusset opp og shinet litt etter mange år med turisme.

Så da jeg skulle booke tur sto valget mellom Kos og Rhodos, og jeg valgte Rhodos fordi jeg da kunne bo i byen – noe som viste seg å være et godt valg!

Booket reise gjennom Ving – jeg er fortsatt veldig lat når jeg reiser alene, jeg vil ha et bra hotell, det skal være nært by og strand og jeg vil bli bragt rett til døren på hotellet uten å stresse.

Hotellet var riktig fint, og hadde en meget bra plassering – hotel Kipriotis. Å reise på ettermiddagen har sine fordeler – man slipper å stå grytidlig opp, men på den andre siden så kommer man frem midt på natten og det er ikke riktig så morsom.

All kaffen på flyet gjorde at jeg var lys våken da jeg kom meg inn på hotellrommet, måtte et par ganer ned i resepsjonen for å få en nøkkel som virket, men betjeningen var både hyggelig og hjelpsom (og et par av dem snakket skandinavisk).

Var veldig fornøyd med rommet, men hadde bestilt med "begrenset havutsikt” – noe som slett ikke var verdt pengene.

Første morgenen sporet jeg opp Vingvertene slik at jeg fikk booket utfluktene jeg hadde tenkt meg, etter lite søvn om natten så orket jeg dessverre ikke en guidet vandring i Rhodos by samme dag. Men det er da minst like spennende å vandre på egenhånd :)

Temperaturen lå på rundt 30 grader denne uka, men det blåste en deilig vind som gjør at det ikke virker så hett. Stranden nedenfor hotellet var delvis rullesteiner og delvis sand, og hadde solstol og parasoller til leie (skal jeg slappe av på stranda så er jeg happy for det ;)). Hadde aldri tenkt på det før, men alle solstolene var vendt bort fra havet for å være rettet mot sola og det var veldig underlig – tror aldri jeg har sett det før, men man kunne snu stolene utpå dagen og fortsatt får sol på kroppen.

Etter noen timer på stranda, en svømmetur i bassenget (det var litt mye bølger for meg i havet de første dagene) var det på tide å rote litt rundt i byen og se om jeg fant frem til den gamle bydelen og klarte å finne noe å spise.

Rhodos by består av en ny bydel der man finner massevis av hoteller, barer, restauranter og turistsjapper. Men det er også mulig å handle andre ting, mange av de store internasjonale kleskjedene har butikker her og merkebutikkene ligger tett. Jeg fant et par Starbucks og sjelden har vel en frappuchino espresso smakt så godt som i 30 grader. Med kartet i hånden så gikk jeg på oppdagelsesferd og fant veien til den gamle bydelen. Det var et fantastisk sted og jeg tror nesten jeg må ha en egen bloggpost bare om det!

Når solen begynte å gå ned hadde jeg funnet meg et sted å spise, Rustico het det inne i gamlebyen. Riktig god mat – jeg spiste taziki og kleftiko, med rødvin til og  med en liten bris rundt omrking når mørket senker seg er det himmelen på jord å bare sitte å nye øyeblikket!

Flere bilder fins på flickr.

Split.

Jeg har sett sånne flotte bilder fra Spilt på TV, så det var litt av grunnen til at jeg valgte å dra til Kroatia i ferien – jeg ville se Split!

Så det var absolutt den utflukten jeg hadde sett mest frem til :) Heldigvis var turen lagt til ettermiddagstid, så det ble tid til en lang stund på stranden og lunsj før det var på tide å reise.

Beklager gjenskinnet fra bussvinduet på bildene under – men de viser i alle fall hvordan kyststrekningen ser ut langs Makarskarivieraen :)

 

Deler av skogen i områdene mellom Podgora og Split er svidd av etter en skogbrann for et års tid eller to siden – en høyspentledning falt ned og antente den tørre skogen.

Langs veiene kommer man forbi mange campingplasser som ser ut til å være god standard på, det er nok mange tyske og italienske turister som kommer hit på campingtur.

Og pussig nok – det fins vannpolobaner som er tilrettelagt rett i sjøen – med plass for tilskuere og lyskastere for bruk på kveldstid. Og langs hele kyststripen fins det fine badestrender og fullt opp av folk som bader og koser seg. Jeg lurer på hvor mange som plasket rundt der til enhver tid? Må ha vært tusener som badet samtidig!

Vi kjørte gjennom en by som het Omis som så veldig flott ut – den tror jeg er verdt et besøk om man er på disse kanter av verden. Den lå ved en elvemunning og  elven rant ut midt i byen. Det ligger små kafeer og bakerier langs veien gjennom, og det var et travelt lite marked midt inne i byen som solgte alskens frukt, grønt, blomster og diverse niknak. I følge guiden er Omis utgangspunkt for rafting i området. Og på kveldstid var det tivoli på elvekanten.

 

Flyplassen ligger rett utenfor Split så førsteintrykket jeg fikk av Kroatia var å kjøre gjennom utkanten av Split. Husene er veldig typisk middelhavet, selv om de ikke er malt kritthvite som i hellas, men hvitfargen heller mot beige og gult. Takene på husene som har fått tak er i rød tegelstein – guiden forklarte litt om hvorfor så mange hus ikke har tak men ser ut som de er avsluttet midt i arbeidet. Fordi det er så dyrt å bygge hus og skaffe seg bolig så bygger man heller en ny etasje på huset når barna blir voksne og skal etablere seg – så flytter svigerdatter inn og tar hånd om husarbeidet ;) Det er vanlig å gifte seg rundt 20 års alderen, Kroatia er et katolsk land og det påvirker nok at folk gifter seg tidligere enn hos oss i Norge.

Det som slo meg med Split er at selv om det er veldig typisk middelhav – så får du enkelte områder med høyblokker som minner om østblokken. Veldig pussig blanding.

Men vi kjørte altså inn mot Split og helt ned til havnen der vi ble sluppet av. Guiden fulgte oss til en av inngangene til Diocletians palass, den delen som skal være ganske urørt fra tiden palasset ble bygget er det som ble brukt som søppelrom.

Det var dessverre ingen guidet tur videre – hadde det vært en hel dag til rådighet så skulle jeg hengt meg på en av guidene som tilbød guidet vandring fra plassen innenfor. Heldigvis var det ettermiddag så hordene av turister var forsvunnet for dagen og det var behagelig temperatur å vandre rundt for å fotografere innenfor murene av palasset. Og gjett om det var flott? Smug med butikker av alle typer, små gallerier, kafeer, restauranter – blandet med bakhagen til folk som bor i leiligheter og hus inne i labyrinten av små smug og veier. Man kan sikkert gå i ukevis her inne og ikke få sett alt.

Fotomotiver over alt i de idylliske gatene – kan ikke ta med alle bildene her men det fins flere på flickr – her.

På “baksiden” av palasset ligger det en park, der står det en diger statue av biskop Grgur Ninski og det sies at å ta på stortåen til sttuen bringer hell og lykke. Jeg er veldig lite overtroisk – men jeg måtte da borti jeg også :)

Jeg tråklet meg gjennom smugene og på veien fant jeg en liten butikk der de solgte kroatiskproduserte såper og duftposer, så fikk jeg tak i den obligatoriske lavendelposen :) Nede på havnen har Split fått seg en fantastisk havnepromenade i moderne og lekker utgave. Det var virkelig flott der og et passende sted for litt påfyll av kaffe og mer drikke (fortsatt godt og varmt selv om det ikke var så intenst som på dagtid).

Koffeinet gav nok energi til at jeg siktet meg ut sjoppingområdet neste – utenfor palasset ligger det sjoppingsentre og varehus med godt utvalg. Klær, sko, parfyme og sånt er ikke så mye billigere enn i Norge såvidt jeg kunne se, men mat og drikke er vesentlig billigere. Jeg trålet en del butikker for å se om jeg fant noe jeg hadde lyst på, men det eneste jeg handlet var parfyme. Denne delen av Split har en blanding av gamle bygninger og helt moderne bygg – helt annerledes og mye åpnere enn innenfor palassmurene. Etterhvert ble det på tide med mat og jeg fant en restaurant med hyggelig utsikt til handlegatene… mer skal jeg ikke si om den saken annet enn at det var turens tristeste mat og en kelner som mer eller mindre var missing in action…

Siste post jeg hadde på programmet var å utforske markedet – stort marked med boder for alt mulig rart , klær, sko, fisk, blomster – alt mulig. Men jeg var litt seint ute så mange av bodene hadde begynt å stenge for kvelden, det var litt synd for der var mange fotomuligheter.

Alt i alt er Split en by jeg gjerne skulle utforsket mer av – og jeg drar gjerne dit igjen.

Dubrovnik

Å dra på guidet tur er for mange selve marerittet, der man går i flokk, ser i flokk og opplever i flokk :) Jeg synes likevel at det er en fin måte å få med seg mye av det landet man besøker på kort tid. Får man en dyktig guide, så er det utrolig mye informasjon å få med seg som man ikke klarer å lese seg til på egenhånd. Vår lokale guide på turen fortalte både historiske fakta og stort og smått om dagligliv i Kroatia, så det var absolutt verdt å være med på en guidet tur :)

I Kroatia fikk ikke de utenlandske charterguidene lov til å guide folk rundt på egenhånd, så det var alltid en lokal guide med. Og det var visst ikke bare bare å bli guide i Kroatia - der må man faktisk ta både eksamener og utdanning for å få lov til å guide.

Men i alle fall - turen til Dubrovnik startet tidlig - rakk akkurat såvidt frokost på hotellet.
Langs hele Makarska rivieraen har man Biokovofjellet på ene siden og sjøen på andre - veldig vakkert og langs veien fins det utallige små idylliske byer med vakre strender man kan oppsøke. Disse små byene lå ikke i vannkanten før, men oppe i fjellene. Etter jordskjelv med store ødeleggelser så ble det bestemt å flytte dem ned i vannkanten for å tilrettelegge for turisme.

Når man kommer til området rundt Ploce  forandrer landskapet seg til et elvedelta med våtmarksområder som er krysset av massevis av små elver og man dyrker appelsiner og grønnsaker. Langs hele veien står det grønnsakshandlere med små boder og selger fersk frukt og grønt.

Og hva gjør man når man er på "langtur"? Jo man har tissepause i Bosnia :) Kroatene drar til Bosnia for å handle billig bensin og sjokolade, og Neum i Bosnia er nok stoppested for utallige turister så der fantes det stor bussstoppesteder på begge sider av byen. Kan man krysse av for listen over besøkte land når man har hatt tilsammen en times stopp i Bosnia? Jeg spiste en is der på veien tilbake  - teller det? :)
 

Dubrovnik var i sin tid kjent for bygging av trebåter og på veien så vi en del eksemplarer som viste hvilken type båter det var  - tenk sjørørøverskute så har du omtrent det bildet jeg ikke fikk tatt :)
På veien inn mot gamlebyen så vi at cruisebåtene allerede var i havn - noe man merket godt inne i gamlebyen. Heldigvis var det et lett skylag denne dagen ellers ville det vært uutholdelig å gå rundt å se seg om i sterk sol.

Selve gamlebyen ligger på en liten halvøy som stikker ut i havet, og den moderne byen er vokst frem på områdene rundt den store bymuren som omringer gamlebyen. Dubrovnik var et av stedene det foregikk kamper på i krigen, men de har utbedret mange av skadene som granatene og skyting har påført gamlebyen. Det var ikke så mange spor igjen annet enn noen kulehull her og der.

Bussen slapp i alle fall av horden på en plass like utenfor bymuren. Første post på programmet var en guidet omvisning i gamlebyen, brønnen som hvis man drikker av den så sikrer man at  man kommer tilbake, byens barnehjem med døren som hadde en luke man kunne legge barnet i hvis man ikke ville røpe hvem man var. Fransiskanerklosteret med brønnen i gårdsrommet som under krigen var den eneste vannforsyningen i tre måneder. Små kirker var det flere av, og rektorpalasset var vi inne i - rektor var ikke skolemester, men borgermester av byen og ble valgt for en periode. Vi så havnen som var utgangspunktet for handelen med karantenehusene utenfor og apoteket som skal være et av de første i verden. Selve byen besto opprinnelig av to deler - en på selve øya og en del på klippen innenfor. Kanalen som skilte de to delene er bygd sammen og i dag er den ene delen ganske flat og med bredere gater og plasser, mens man ser at de kjempetrange smugene går oppover klippen er annerledes utformet :)

Dessverre så syns jeg ikke at noen av bildene jeg har tatt egentlig viser dette så godt... de cruiseskipene jeg nevnte sørget nemlig for at gamlebyen var smekkfull av folk. Stort sett ble alle de fine bygningene og gatene til bilder av ryggen på amerikanske turister :) 

Etter en lang busstur og den guidete turen var ferdig, var det på tide med mat og drikke. Jeg trakk ned til havnen og spiste lekkert grillet kjøtt og fikk i meg litt drikke. Selv om solen ikke skinte så sterkt var det rundt 30 grader og da må man passe på å få i seg nok drikke.

Resten av tiden i Dubrovnik fikk vi gå rundt på egenhånd - og i motsetning til Podgora så er det "orntlige" butikker i Dubrovnik. Det vil si - butikker som selger annet enn souvernirer, nips og badematter *fnis*. Jeg fant meg en bokhandel, jeg som er veldig glad i kokebøker har lagt meg til en vane med å kjøpe kokebøker som minne fra turen. Og finner man en bok om stedet så er det også en god ting å ta med fra tur. Å spasere rundt i byen for å kikke seg om med en is i hånden var deilig – bare synd at det var så varmt at isen måtte spises fort, ellers smeltet den :)

Hele gamlebyen er nesten som et museum det bor folk i, for det bor faktisk folk i husene inne i byen. Butikkene ligger inne i de små smugene og det er koselige små restauranter og kafeer over alt. På noen av plassene er det boder med de typiske souvenirene – lavendel dyrkes  over alt i Kroatia og en populær greie er små duftposer fylt med lavendel.

Det er nok gunstigere å se Dubrovnik på ettermiddagstid når de største hordene av turister har dratt, jeg synes det ble litt for mange turister i gatene til at jeg orket å tråkke rundt helt til bussen gikk. Så jeg gikk utenfor murene til gamlebyen og fant meg en benk i en liten park utenfor der jeg kunne sitte å lese i mine nye bøker :)

Bildet under er forøvrig fra gårdsrommet utenfor fransiskanerklostereret vi var inne i. Der var det gjort om til et lite museum med kunst, relikvier og smykker som var funnet fra utsmykninger av diverse lokale kirker.

En sånn bakhage vil jeg også ha!