torsdag 15. mai 2008

Grrrr....

Ja jeg vet det er jobben min... men i alle dager da? Kjenner irritasjonen spre seg grenseløst nedover ryggen når jeg for 8 gang retter litt på skriftstørrelse og tekstbrytning i en tekst på 10 linjer fordi korrekturleserne "kjenner at det er noe som ikke er rett"...

Har allerede skviset inn et bilde som det ikke var plass til fordi det "absolutt" måtte med... er ikke noe rart teksten ser underlig ut sånn som jeg måtte tulle for å få med dette. Og hva er det med at de ikke kan samla alle rettelser sånn at jeg må ta opp samme fila for 15 gang for å rette på små filleting?

Grrrr....

1 kommentar:

hagenpahytta sa...

Det er bra, Mokki! Få det ut :-D