Dubrovnik

Å dra på guidet tur er for mange selve marerittet, der man går i flokk, ser i flokk og opplever i flokk :) Jeg synes likevel at det er en fin måte å få med seg mye av det landet man besøker på kort tid. Får man en dyktig guide, så er det utrolig mye informasjon å få med seg som man ikke klarer å lese seg til på egenhånd. Vår lokale guide på turen fortalte både historiske fakta og stort og smått om dagligliv i Kroatia, så det var absolutt verdt å være med på en guidet tur :)

I Kroatia fikk ikke de utenlandske charterguidene lov til å guide folk rundt på egenhånd, så det var alltid en lokal guide med. Og det var visst ikke bare bare å bli guide i Kroatia - der må man faktisk ta både eksamener og utdanning for å få lov til å guide.

Men i alle fall - turen til Dubrovnik startet tidlig - rakk akkurat såvidt frokost på hotellet.
Langs hele Makarska rivieraen har man Biokovofjellet på ene siden og sjøen på andre - veldig vakkert og langs veien fins det utallige små idylliske byer med vakre strender man kan oppsøke. Disse små byene lå ikke i vannkanten før, men oppe i fjellene. Etter jordskjelv med store ødeleggelser så ble det bestemt å flytte dem ned i vannkanten for å tilrettelegge for turisme.

Når man kommer til området rundt Ploce  forandrer landskapet seg til et elvedelta med våtmarksområder som er krysset av massevis av små elver og man dyrker appelsiner og grønnsaker. Langs hele veien står det grønnsakshandlere med små boder og selger fersk frukt og grønt.

Og hva gjør man når man er på "langtur"? Jo man har tissepause i Bosnia :) Kroatene drar til Bosnia for å handle billig bensin og sjokolade, og Neum i Bosnia er nok stoppested for utallige turister så der fantes det stor bussstoppesteder på begge sider av byen. Kan man krysse av for listen over besøkte land når man har hatt tilsammen en times stopp i Bosnia? Jeg spiste en is der på veien tilbake  - teller det? :)
 

Dubrovnik var i sin tid kjent for bygging av trebåter og på veien så vi en del eksemplarer som viste hvilken type båter det var  - tenk sjørørøverskute så har du omtrent det bildet jeg ikke fikk tatt :)
På veien inn mot gamlebyen så vi at cruisebåtene allerede var i havn - noe man merket godt inne i gamlebyen. Heldigvis var det et lett skylag denne dagen ellers ville det vært uutholdelig å gå rundt å se seg om i sterk sol.

Selve gamlebyen ligger på en liten halvøy som stikker ut i havet, og den moderne byen er vokst frem på områdene rundt den store bymuren som omringer gamlebyen. Dubrovnik var et av stedene det foregikk kamper på i krigen, men de har utbedret mange av skadene som granatene og skyting har påført gamlebyen. Det var ikke så mange spor igjen annet enn noen kulehull her og der.

Bussen slapp i alle fall av horden på en plass like utenfor bymuren. Første post på programmet var en guidet omvisning i gamlebyen, brønnen som hvis man drikker av den så sikrer man at  man kommer tilbake, byens barnehjem med døren som hadde en luke man kunne legge barnet i hvis man ikke ville røpe hvem man var. Fransiskanerklosteret med brønnen i gårdsrommet som under krigen var den eneste vannforsyningen i tre måneder. Små kirker var det flere av, og rektorpalasset var vi inne i - rektor var ikke skolemester, men borgermester av byen og ble valgt for en periode. Vi så havnen som var utgangspunktet for handelen med karantenehusene utenfor og apoteket som skal være et av de første i verden. Selve byen besto opprinnelig av to deler - en på selve øya og en del på klippen innenfor. Kanalen som skilte de to delene er bygd sammen og i dag er den ene delen ganske flat og med bredere gater og plasser, mens man ser at de kjempetrange smugene går oppover klippen er annerledes utformet :)

Dessverre så syns jeg ikke at noen av bildene jeg har tatt egentlig viser dette så godt... de cruiseskipene jeg nevnte sørget nemlig for at gamlebyen var smekkfull av folk. Stort sett ble alle de fine bygningene og gatene til bilder av ryggen på amerikanske turister :) 

Etter en lang busstur og den guidete turen var ferdig, var det på tide med mat og drikke. Jeg trakk ned til havnen og spiste lekkert grillet kjøtt og fikk i meg litt drikke. Selv om solen ikke skinte så sterkt var det rundt 30 grader og da må man passe på å få i seg nok drikke.

Resten av tiden i Dubrovnik fikk vi gå rundt på egenhånd - og i motsetning til Podgora så er det "orntlige" butikker i Dubrovnik. Det vil si - butikker som selger annet enn souvernirer, nips og badematter *fnis*. Jeg fant meg en bokhandel, jeg som er veldig glad i kokebøker har lagt meg til en vane med å kjøpe kokebøker som minne fra turen. Og finner man en bok om stedet så er det også en god ting å ta med fra tur. Å spasere rundt i byen for å kikke seg om med en is i hånden var deilig – bare synd at det var så varmt at isen måtte spises fort, ellers smeltet den :)

Hele gamlebyen er nesten som et museum det bor folk i, for det bor faktisk folk i husene inne i byen. Butikkene ligger inne i de små smugene og det er koselige små restauranter og kafeer over alt. På noen av plassene er det boder med de typiske souvenirene – lavendel dyrkes  over alt i Kroatia og en populær greie er små duftposer fylt med lavendel.

Det er nok gunstigere å se Dubrovnik på ettermiddagstid når de største hordene av turister har dratt, jeg synes det ble litt for mange turister i gatene til at jeg orket å tråkke rundt helt til bussen gikk. Så jeg gikk utenfor murene til gamlebyen og fant meg en benk i en liten park utenfor der jeg kunne sitte å lese i mine nye bøker :)

Bildet under er forøvrig fra gårdsrommet utenfor fransiskanerklostereret vi var inne i. Der var det gjort om til et lite museum med kunst, relikvier og smykker som var funnet fra utsmykninger av diverse lokale kirker.

En sånn bakhage vil jeg også ha!