Fortsettelse....

Selve øya Santorini er halvmåneformet... på den ene siden slak og bakkete, på den andre er det høye bratte klipper. Ikke så rart med tanke på at dette er krateret til en vulkan som ligger under havet inne i den halvmåneformede sjøsiden.

Vulkanen er relativt aktiv og det er ikke så lenge siden det dukket opp nye småøyer ute i sjøen.

Etter å ha trasket i oppover i smale gater i Pyrgos, er det pause noen minutter for å fylle opp med kalde vannflasker på en liten butikk før vi kjørte langs fantastiske klipper videre mot Imerovigli.

Veien går via Fira som er hovedstaden på øya - som sikkert hadde bedre sjoppingmuligheter enn man finner i små turiststeder som Kamari. Bussen kjørte gjennom Fira uten å stanse, men øya er liten så det tar nok ikke mange minuttene å kjøre dit om man ønsker å sjoppe litt.

Landsbyene er nesten grodd sammen langs veien så det er umulig for den som ikke er kjent å se når den ene stopper og den neste begynner :)

På klippesiden av øya har de gale menneskene bygget landsbyer i fjellsidene - veldig vakkert, men etter min mening må de være totalt spett gærne - det er jo jordskjelvland! Guiden fortalte om en av byene vi passerte at den hadde ramlet i havet etter et jordskjelv, men at de hadde bygget den opp igjen.... er ikke det tegn på at de er spett gærne vet ikke jeg ;)

Imerovigli ble neste stoppested... en av landsbyene bygget på klippekanten, små stier og trapper bygget i klippeveggen og ørsmå hus som basker i sola på fjellveggen. Det er veldig velholdt og luksushotellene ligger tett i tett. Tomteprisene er høye noe som nok skyldes en del pengesterke utlendinger som kjøper seg feriested her.

Vi tasser langs de solbada stiene og jeg ser vakre blomsterdekorasjoner som tyder på at dette er et populært bryllupssted. Det må være et vakkert sted å holde bryllup!

Guiden ledet oss frem til et utsiktspunkt, rett ved siden av en kirke der det strømmet ut duft av røkelse og vi kunne høre presten messe og de fremmøtte synge med gjennom en åpen dør. Det var et blaff av en fremmed måte å ha gudstjeneste på - og noe helt annet enn å se kirkene uten folk i!

Dessverre valgte guiden å fortelle om øya med høy stemme på utsiktspunktet, noe som sikkert forstyrret dem innenfor - det eneste jeg hadde å utsette på guiden på turen.....

Et nydelig sted dette... det sies at de fleste postkort fra Hellas prydes med bilder fra Santorini - noe som ikke er vanskelig å tro på. De blå kuplene fins på utallige kirker og blåmalte dører og vinduer pryder stort sett alle hus. Og klippene gjør sitt til at utsikten tar pusten fra deg.

Siste landsby på rundturen er Oia... som er kjent for sin vakre solnedgang. Det første på programmet er å finne litt mat... det begynner å bli sent på ettermiddagen og timer på tur gjør at man må ha litt påfyll. Vi slippes løs på egenhånd uten guide og jeg finner en tortelini med ostesaus og skinke nytes med en øl på en takrestaurant.... utsikt til hav på alle kanter og sola endres fra hvit og skarp til gyllen og gul i langsomt tempo. Hele kroppen sukker av velvære - god mat i nydelige omgivelser og en leskende øl på toppen - ren nytelse!

Etter at maten er fortært trasker jeg i gatene på jakt etter fine fotomotiver som ingen ende vil ta. Små morsomme butikker og restauranter langs veiene, Oia er kjent som et kunstnersted og det vises på utstillingene langs gatene. Skulle gjerne hatt uendelig med tid til å ta bilder her, og ikke minst kunnskapen nok til å ta proffe bilder. Etterhvert begynner det å samle seg folk som skal se solnedgangen i alle gater.

Å finne den perfekte plassen å stå er ikke så enkelt, folksomt over alt. Men å se på alle som samler seg er morsomt, det kakles på alle mulige språk og folk fra alle kanter av verden stimler sammen med fotoapparatene sine.

Endelig så skjer det alle har ventet på og sola går ned, tusenvis av bilder blir tatt, det er ikke så lett å tagode bbilder av sol som går ned som man skulle tro. Den fine turen rundt øya avsluttes med å se sola bli slukt av havet - og i et glimt er det helt forståelig at folk laget alle slags historier om guder som dro sola over himmelen når man ser sola forsvinne brått i vannet:

Når solen har forsvunnet er det på tide med en rolig busstur i mørket tilbake til Kamari. En deilig, men slitsom dag er over!

Noen dager senere la jeg ut på en ekspedisjon til Ancient Thira - en ruinlandsby på toppen av klippen bak Kamari... men det er en helt annen historie, og ikke riktig så vellykket :)

Damer med høydeskrekk bør avholde seg fra å klatre på klippekanter i liten storm....

Alle bildene og flere finnes i flickr albumet mitt - bare klikk på et bilde så kommer du dit!